Regn i Buenos Aires

I dag våknet jeg opp og jeg kunne høre regnet. Jeg kjente det i luften. Jeg tok på meg ballerina skoene mine og klatret opp på taket. De små skoene mine var allerede blitt litt våte og jeg kunne kjenne dråpene treffe huden min. Jeg kjente lukten av nyvannede trær og jeg følte meg nesten som et tre som ikke har blitt vannet på lenge, der jeg sto oppå taket og strakk ut armene mine. Jeg gikk bort til kanten og så ned. Der var det hele å så velkjent. Lyden av bilhjul mot en våt asfalt og lukten av asfalten som hadde streket så lenge etter vann. En mann gikk fort forbi med en papraply, men det virket som det var de svarte og gule taxiene som hadde det travlest. Jeg pustet dypt inn og følte at jeg kunne puste litt bedre. Så tok jeg en pirruett og jeg følte meg så levende. Jeg tenkte på da vi hadde danset mens regnet virkelig pøste ned i Nicaragua, det hadde vært så befriende.

Før jeg dro til utlandet hadde jeg levd flere dager i regn, enn uten, og jeg tror det er nettopp derfor. Regn er så betryggende, det er så kjent, det er noe jeg virkelig kjenner blant alt dette ukjente. Man snakker om å være i sitt rette element og jeg tror at mitt element er vann. For ikke nok med å bo i en regnby, så har jeg vært så mye i direkte kontakt med vann igjennom svømmingen.

Jeg har inten savn etter regn til vanlig og jeg trives godt her i 35+ grader. Ja, jeg tror faktisk aldri jeg har hatt det så bra som jeg har det nå. Her lever jeg på en konstant oppdagelseferd. Jeg opplever nye ting hver dag. Jeg går nye veier, møter nye folk, hører nye ord, opplever nye ting, opplever nye kulturfenomener og ser mye nytt. Jeg våkner opp om morningen, uvitende om hva dagen vil gi meg og jeg elsker det.

Jeg vet ikke hvor lenge en slik hverdag vil forsette eller hvor lenge jeg vil ønske det slikt, men nå og her er det den perfekte måten å leve på. I dag vet jeg allerede at jeg for første gang skal få oppleve å vandre i disse vakre gatene i regn, at jeg skal få lese mer av japansk litteratur på spansk ( det er en veldig anderledes tankesetting!), at jeg skal møte kjente folk i en annen setting og sikkert mye annet.

Så selv om jeg liker følelsen av å løpe med åpne armer mot det ukjente og prøve å suge så mye av det til meg, så er den velkjente og trygge følenes av regn utrolig deilig.

Christmas in Houston

Nå er pepperkakehuset knust (med hammer), juletreet er kastet ut og alle butikkene har for lengst beveget seg videre til Valentinshjerter og store mengder hjerteformet sjokolader. Siri, min venninne, har dratt tilbake til Norge og hverdagen har startet igjen med hjemmestudier og trening.

IMG_0246

Det ble en veldig anderledes jul enn tidligere feiringer i Norge, men jeg vil allikevel si at feiringen var vellykket. Besteforeldrene mine tok også bort, så vi var tross alt 7 nordmenn rundt bordet på julaften. Det var julegudstjeneste i sjømannskirken (Dina, lillesøsteren min sang) også hadde vi tradisjonell norsk julemat.

IMG_0304IMG_0299IMG_3572 IMG_9577

(vi måtte ha et lite «julebad» i bassenget vårt på julaften) IMG_9620

Problemet i julen var vel å få den velkjente «julefølelsen» uten snø og med lite vakre, super falske julepynting.

Noen hadde pyntet husene sine mer enn andre, noen  (som disse på bildene under) hadde sine egne radiokanaler med musikk som gikk i takt med med lysene.

IMG_0006 IMG_0008 IMG_9965 IMG_9969 IMG_9527 IMG_3529

Andre steder, som i Galveston, var det falsk snø.

IMG_0077IMG_0076IMG_0075IMG_0050

også var det jo juletre i alle regnbuens farger…

IMG_9852

Men til gjengjeld så hadde de skøytebane på kjøpesenter og andre gøye ting!

IMG_0292 IMG_9933 IMG_9916

New Year’s Eve in New Orleans

Først og fremst vil jeg ønske alle sammen  vell overstått godt nyttår! Jeg håper alle hadde en fin nyttårsaften enten dere lå på en strand i Karibien, var i snøen i Norge eller var et annet morsomt sted. I tillegg håper jeg dere ser optimistisk inn i 2013, for det gjør ihvertfall jeg! Et av nyttårsforsettene mine var å skrive mer og her sitter jeg godt på vei.

IMG_3701

Jeg var i New Orleans, i Louisiana, på nyttårsaften sammen med en venninne av meg, Siri, som har kommet hit til USA for å besøke meg i julen (det er forresten veldig koselig). New Orleans er tidligere blitt kåret til beste by i USA og i tillegg er den på topp 20 listen over beste steder å feire nyttårsaften. Så det var mye som tilsa at jazzens by skulle bli et bra sted for nyttårsaften. Det var selvfølgelig ikke bare vi som hadde tenkt denne tanken, og byen var full med mennesker i alle aldre!

IMG_0349 IMG_0357 IMG_0363 IMG_0374 IMG_0378 IMG_0381

New Orleans var en veldig fin by. Det jeg likte spesielt godt med byen var at alle var så hyggelige. Det var lett å gå rundt omkring nede i byen, veldig turistvennlig og mange mennesker å slå av en kort «chat» med. Mange fine hus og nydelig musikk i gater og på kafeer.

IMG_0429 IMG_0427  IMG_0438 IMG_0423 IMG_0356IMG_0441

På kvelden på nyttårsaften var vi på et offisielt opplegg med flinke og til tider utrolige morsomme artister. Folk som enten bor eller oppsøker New Orleans er som regel genuint interessert i musikk, så stemning ble god til både saksofonlyder og gitarspillere. Det ble selvfølgelig nedtelling til midnatt og istedenfor å ha en ball som faller ned, slik som de har i New York, hadde New Orleans en liten «fleur de lis»  (fransk lilje) som falt ned fra toppen av en bygning (liljen er symbolet på Louisiana). Det ble stort fyrverkeri utover elven og  stemningen varte utover natten. De store folkemengdene i New Orleans gjorde også at det kom frem et lite «touch» av Mardi Gras utover kvelden.

IMG_0382

IMG_0383IMG_0396

IMG_0413

Kort summert så var det en vellykket nyttårsfeiring! Nå er det  mange nye inntrykk som skal synke ned,  New Orleans bærer på mange måter en veldig anderledes kultur en Houston. Samtidig  er et deilig å være tilbake til Houston i egen seng og litt ro.

IMG_0448 IMG_0450

Hanging on the edge ( Lady gaga and bungee jumping)

Det er lenge siden jeg har gitt i fra meg noe lyd, og selv om jeg har begynt på mange innlegg, så er det få av dem som har blitt publisert, og folk har begynt å bli bekymret for hvordan det går med meg. Siden nære og bekjente bekymret seg så mye, så tenkte jeg at jeg kan fortelle litt nå etter at jeg har lekt med livet mitt.

I helgen dro vi (gruppe med ni jenter) til San José, hovedstaden i Costa Rica for å fornye visumet våres i Nicaragua og for å få se Lady Gaga. Ingen av oss var sånn superfan av henne før konserten, men nå er vi alle heeelt hektet. Det var utrolig god stemning på konserten og Gaga har en utrolig fin stemme selv om hun har mye show og gjør veldig mye crazy, jeg vet ikke hvor mange ganger hun skiftet klær en gang. Vi både lo og danset, gren og gikk i bro og brukte opp stemmene våres. Den beste sangen var «The Edge of Glory» som hun sang akustisk da hun kom på scenen igjen, helt tilslutt, etter vi hadde stått i ti minutter og ropt på henne. Sangen skapte en magisk stemning over hele arenaen som fanget oss alle.

Etter en god natt søvn, våknet jeg veldig tidlig på søndagen, sånn små stresset. Jeg hadde allerede skrevet et siste notat i tilfelle jeg kom til å dø og klarte ikke tenke på noe annet en at jeg snart skulle HOPPE. Marita ble med meg ut til Old Colorado River Bridge som lå litt over en times kjøretur fra San José sammen med selskapet Tropical Bungee. Marita hadde hoppet en gang før og jeg var og er forsatt veldig glad for at hun ble med meg ut. Sammen i minibussen satt også noe andre folk som hadde vært med på sånn ekstrem sykkelløp, som skulle hoppe. Jeg var helt rolig og klarte å skrive under på at jeg ville ta to hopp med en gang da jeg skrev under erklæringen, men da vi kjørte nedover skråningen og broen tittet fram og jeg ikke kunne se bunn, da ble jeg stresset.

 

(registreringen før hoppet og mitt «siste» bilde med Marita)

(«litt» stresset)

Da vi tok på selene og utstyret på broen hadde jeg allerede «light» kick av adrenalin og før jeg viste ordet av det, så hadde vi vært igjennom instruksene og jeg skulle begynne å hoppe som om dette var det mest naturlige i verden. Jeg som ikke turde å sitte skikkelig oppe på broen et minutt før, skulle nå hoppe ned i løse luften.

De telte ned fra fem etter jeg hadde lagt strikken foran meg og alt var klart, mens alle sto rundt og heiet på meg (jeg ble en liten attraksjon) også hoppet jeg og i det jeg falt nedover i fritt fall tenkte jeg at «nå dør jeg, jaja, jeg dør ihvertfall lykkelig». Det var en helt fantastisk og surrealistisk følelse i hele kroppen. I det jeg kjente strikken strammet seg rundt beina mine, var det en enorm lettelse som utløste mye følelser og hormoner i kroppen. Første gangen jeg spratt opp igjen, var det nesten som et nytt hopp og det var bare så gøy. Også svingte jeg rundt der nede blant skog og eleven og hørte i det fjerne jubelen fra broen. På veien opp kjente jeg ikke beina mine fordi de var så fulle av adrenalin, samtidig som jeg håpet øyeblikket skulle vare for alltid. Men jeg var forsatt litt nervøs og jeg holdt meg godt fast i tauet.

Da jeg kom opp igjen skjedde alt så fort før jeg skulle ut å hoppe igjen og jeg tror at jeg faktisk var mer nervøs andre gangen. Spesielt ettersom jeg skulle hoppe baklengs og jeg ikke tørr å lene meg bakover til vanlig en gang. Hendene mine ristet og jeg var overlykkelig et sekund før jeg ble superduper konsertert (gikk inn i sånn krisesituasjons-modus).

 

Andre hoppet var helt utrolig fantastisk! Det var en syk opplevelse å falle bakover og å se broen bare bli lengre og lengre borte, mens jeg falt i tomrom på ubestemt tid. Frihet, redsell og spenning var samlet inni meg. Det andre hoppet var helt klart det beste, det var så sykt gøy!

Da jeg kom opp igjen og hadde fått roet meg i et par minutter, da kom all adrelalinen, det berømte kicket kom inn. Jeg har aldri opplevd noe sånt i mitt liv, jeg tror det må være det lykkeligste øyeblikket i mitt liv.

- Så kort oppsummert, er livet mitt veldig bra!

Mi vida tranquila

Klokken er litt over elleve på en fredags formiddag, jeg sitter i bakhagen til en liten kaffe og drikker fersk juice og bruker rundt en time på å kose meg med dagens avis. Jeg er ferdig med timene for i dag og har helg. Det er deilig med helg, samtidig som jeg allerede gleder meg til en ny uke med undervisning.

image

image

For livet er ganske tranquilo her. Jeg har alltid tid til å sitte meg ned med avisen hver dag, spise god mat og drikke, ligge litt i hengekøyer, jobbe med skolen, bade, snakke med mennesker og mye mer. Jeg føler ingen stress og det aller meste jeg gjør er bare gøy.
Skoleløpet her er intensivt, vi gjør alt på halve tiden og vi gjør det som skal gjøres og vel så det, men denne intensiteten kombinert med oppholdet her i Nicaragua, gjør det hele kjempe interressant! Og det er ingen tvil om at jeg skal studere videre i denne retningen senere!

Denne helgen blir nok rolig ettersom jeg er syk. I går var jeg på kino her noe som var veldig kult,men det blir nok mest søvn i de neste dagene.

image

Sist helg var helt fantastisk med nasjonaldag, fest og feiring. En venninne av meg sang live(litt spontan,men veldig bra) og det var utrolig god stemning. Det ble også en koselige tur på stranden og ordentlig god kubansk mat!

image

image

Nå venter nok et måltid og kanskje noen flere spennende debatter på meg på huset vårt!
– ¡God helg!

Oppdatering på livet

Solen er på vei ned og himmelen blir rosalilla, klokken er halv seks en fredag ettermiddag, og jeg sitter på en liten fransk café her i byen. Her sitter jeg med noen spennende lekser, et glass fresk mangojuice, en stor kopp kaffe og et enda større kakestykke.

image

Feiring av nasjonaldagen er flyttet til imorgen for det meste. I dag er det uavhengigsdag fra Spania (kolonitiden) og imorgen er det feiring av revolusjonen (1979). Det går rykter om at Ortega har ønsket at man skal vente på at alle er evakuert i forbindelse med vulkanutbruddet og dermed skal feire imorgen, men man kan vel si at det hele er av veldig sterke politisk årsaker. Politikken her er foresten veldig spennende, komplisert og til tider veldig provoserende og ettersom jeg er over gjennomsnittlig interessert i sånn så er jeg i mitt ess nå!

Denne uken har vært litt roligere en sist, det skal ha vært fare for orkan, men det har gått meg hus forbi. Jeg føler at jeg begynner å komme litt inn i vaner og at jeg begynner å bli litt kjent med lokale folk.
Spansken går med små skritt framover, men jeg opplever at jeg gjerne kan mer en jeg tror. Jeg føler at det går ganske bra å lese aviser og sånt, men når folk begynner å snakke til meg på sleng, merker jeg at jeg er helt blank.
Jeg merker at jeg blir påvirket og flinkere til å nyte små gleder i hverdagen, noe som gjør at hver dag blir mye bedre.

Til slutt, et bilde av en gammel man som bor i et lite skur ute på standen og hans kjæledyr:)

image

¡hasta pronto!

Vulkanutbrudd og saltet mango

Klokken nærmer seg åtte på morgenen, etter en stor frokost og lekser, ligger jeg i en hengekøye med en politisk bok og en stor kopp kaffe og ser på solen som er på vei opp forbi trærne. Jeg trenger å slappe av litt og komme inn i rutiner etter alt som skjedde sist uke.
Da vulkanen brøt ut, trodde jeg først at det var en spøk. Ikke bare var det veldig mange år siden sist vulkanutbrudd, men det var også samme uken som to tsunamivarlser og et jordskjelv, hva er sannsynligheten for det?
Folk her nede er veldig rolige og avslappet av seg og «ta det med ro,alt går bra» er nærmest mottoet deres, men selv for dem ble det litt mye. Det er heldigvis ikke mange overtroende i denne byen, for den nicaraguaske historien viser til at mindre hendelser enn dette har skremt folk vekk fra byer og landet. Til helgen er det nasjonaldag, så nå krysser vi fingrene for at alt går bra!

Jeg har blitt mer kjent i byen og jeg går meg ikke så mye bort lengre. Det er jo veldig varmt her, selv for lokalbefolkningen, León er kjent for å være det varmeste stedet i Nicaragua, men det er utrolig hva man vender seg til og nå går jeg i langbukse i sentrum uten problemer( for ikke å skille meg så mye ut og få unødvendig kommentarer). Jeg drikker det lokale vannet uten problemer og har prøvd ut veldig mye god mat. Det finnes veldig mange markeder og frukthandeler på gaten. En av mine favoritter er å kjøpe oppdelt mango (de deler den opp mens du ser på) med salt på. Det er faktisk veldig godt, koster bare et par kroner og gjør at man får i seg væske og salt som man virkelig trenger i denne varmen!

I de siste ukene har det vært full opplading til nasjonal dag, så det blir veldig spennende å se hva det kan by på!

Vulkaner,jordskjelv og salsakvelder

Jeg har opplevd mitt første jordskjelv! Dette var litt morsomt og det skjedde tirsdagsmorgen da vi satt på forelesning. Senere fikk vi vite at det hadde vært et stort jordskjelv i Costa Rica (nabolandet) og vi fikk vårt andre tsunamivarsel på en uke. Men alt gikk bra og vi ble bare værende inne i León.

Vi har ganske mange utflukter når vi ikke har timer, som tur på vulkan (Cerro Negro) og i dag skal vi til gamle byen og til en lagune. Eller så har jeg funnet meg svømmebasseng, det er kulturelle forelesninger på tirsdager, salsakvelder på torsdager, surfing og mye mer. Folk er hyggelig og tider bare flyr forbi.

Tilslutt tenkte jeg at jeg skille slenger med noen bilder:

Første er fra forelesningssalen, der vi har grammatikterori og der vi var da jordskjelvet kom

image

Og dette er fra hagen der

image

Studiesenteret på stranden

image

Og gruppetimene

image

Mitt lesested på søndager

image

Og rommet vårt, hvor vi går igjennom et nytt uregelrett verb hver kveld(: (og Cecilie som henger det opp)
image

Jeg lever!

Jeg ville bare fortelle alle dere som bekymrer dere, at jeg har det veldig bra. Nicaragua er ikke så farlig som alle skal ha det til, og så lenge man bruker sund fornuft så skal det veldig mye til før det skjer noe.

Det er helt utrolig her. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si fordi jeg har fått så mange inntrykk og opplevd så mye siden jeg kom hit på lørdag.

Husene er malt i alle slags sterke farger og varmen er ikke til å komme unna. Folk er vennlige og jeg har nå fått snakket spansk for første gang i mitt liv!

Vi lever ganske primitivt her, men det er bare veldig deilig.

Morgenen startet tidlig og vil pleier å legge oss ti på grunn av døgneytmen og varmen.

Jeg er veldig motivert til å jobbe mye med spansken, så jeg tror det blir et fint semestrer!

Siste dag i Norge

Det er tunge hvite skyer som gjemmer vekk både Ulrikken og Løvstakken tidlig i imorgentimene. Jeg åpner takvinduene mine og speider utover hus, gater og fjell. Det er en frisk morgenluft som møter meg. En luft akkurat kald nok til å være oppkvikkende og med akkurat passe luftfuktighet. Denne rene luften får meg til å tenke på dagene da jeg vandret igjennom byen etter morgentrening på vei til skolen og det er rett før jeg tenker at jeg burde skyndte meg til skolen. Men så ser jeg på gulvet, der kofferten min står halvpakket ferdig med både  bøker og klær i små pyramider rundt.

(utsikt fra loftet)

Siste døgn i Norge skal brukes på slike unike ting som Bergen og Norge kan by på. Matpakke står ikke veldig høyt på listen, for årene i Frankrike har lært meg opp til at det finnes så mye bedre enn et par skiver eller knekkebrød med en litt svett ost på toppen til lunsj. Høyt oppe står midlertidig  et par av mine veldig unike venner og disse vakre fjellene. Den friske luften, det gode drikkevannet, de kjekke bergenserne (med en helt fantastisk dialekt) og den fine byen.

(samme utsikt fra loftet/rommet to kvelder før)

Det er ikke ofte jeg har reisefeber eller sommerfugler i magen eller lignende, men nå er alt bare veldig nervepirrende og selv om jeg gjerne kunne tenkte meg et par ekstra uker i Bergen, skal det bli bra å endelig få satt seg på flyet!