Å være selger

Nå har jeg vært selger i tre uker. Det har vært tre lange, men lærerike uker. Jeg har troen på at man kan lære mye av hver eneste person man snakker med, og dette var vel først og fremst grunnen til at jeg søkte på jobb som nettopp selger. For mennesker har jeg møtt, på både godt og vondt. De aller fleste er veldig hyggelige. Det at man ikke ønske å stoppe opp og høre om produktet jeg selger er i og for seg greit. Det at de sier «neitakk» i samme slenger viser at de er høflige. Det som ikke er så hyggelig er når  vokse menn i 40år-alderen stiller seg rett opp i fjeset på meg og kjeller meg ut (fordi jeg spør dem flere ganger når jeg ikke kjenner dem igjen nå de kommer flere ganger forbi), heldigvis har det ikke skjedd så ofte, men tro meg når jeg sier at det setter spor. Det beste er jo når folk stopper for å høre på hva man har å si, uansett om de ender opp å kjøpe eller ikke. Det er da man begynner å lære og lese mennesker. Og dette vet jeg at jeg har bruk for seinere i livet selv om jeg aldri kommer til å ende opp som selger.

Noe av det man får som selger er god selvtillit. Så nå kan jeg si rett ut at jeg er god selger. Men det er jo ganske innlysende når man er på et kontor med en titalls mennesker og jeg får inn mellom en femtedel og en fjerdedel av alle salgene på en uke. Hvis det ikke var for at jeg skulle tilbake til Frankrike til høsten ville jeg mest sannsynlig har vært på vei oppover i hierarkiet. Jeg har også funnet både kunder og mennesker som har lyst å selge for firmaet.

Selv om jeg gjør det bra som selger og tjener mye penger ettersom vi bare får provisjon, kommer jeg aldri til å ende opp som selger. Ihvertfall ikke som gateselger eller i den retningen. For det første er det tungt arbeid og eneste motivasjon er penger. Jeg vil jobbe et sted hvor jeg kan gjøre noe jeg elsker og der folkene jobber fordi det interesser dem og ikke fordi de tjener mye penger.

I dag er det søndag og eneste fridagen min. Så i dag blir det vasking av klær og rommet og jeg skal prøve å få vært litt med familien min. Men ikke minst skal jeg prøve å skrive litt. For skrive er noe jeg virkelig elsker og hvis jeg kunne ha hatt det som jobb, hadde jeg holdt godt på den. Da ville jeg mest sannsynlig jobbet med andre målrette mennesker som har det kjempe kjekt på jobben sin og som ikke brydde seg så mye om lønnen sin. Heldigvis er jeg ung og jeg vet at jeg kommer til å ende opp med en slik jobb en gang. Ikke minst vet jeg at jeg aldri vil nå høyt om jeg ikke har troen på meg selv…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s