Solen sniker seg opp en søndag morning

Solen er på vei opp på en lyseblå himmel. Det er ikke en sky i sikte og det franske flagge henger rett ned ettersom det er vindstille. Hadde jeg ikke vist bedre, hadde jeg trodd at det var en fin sommerdag som var på vei opp, men da jeg tørker av dugget på vinduet kjenner jeg en kald følelse mot huden min. Det er ikke sommer enda, det er ikke en gang vår. Det er vinter, det er en vakker vinterdag som på vei opp, en vakker vinterdag i midt-Frankrike. Det er noe helt spesielt med denne byen bestående av murhus, den blir på et magisk vis forvandlet med når solen kommer. Som om solen skulle være de tre magiske ordene man må si for at tryllekunsten skal virke. Byen forandrer seg fra grå og dyster til varm og vakker. Det er allikevel noe elegant med dysterheten, en fransk eleganse med det hele. Akkurat slik det kan være noe elegant ved røyking. Røykingen som dystert har sin eleganse, når man kan ta et skritt tilbake og studere den, men som er langt i fra elegant hvis man blir sugd inn i dens effekt.

Men dagen i dag skal ikke bli dyster, den blir vakker. Jeg skal slappe av hos vertsen og lese en bok og gjøre lekser. Jeg skal ikke løpe rundt og gjøre tusen ting. Jeg skal ta det med ro ettersom jeg enda er skadet og har enda en hard uke foran meg. Jeg skal høre på søt musikk, både min egen og vertens. Kanskje ser vi et par filmer til, kanskje jeg spiller litt piano , hvem vet, jeg vet bare at jeg skal slappe av slik jeg gjorde i går.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s