I’m dr. House

Okey, jeg er ikke dr. House og jeg kan ikke kurere sykdommer de fleste av oss aldri har hørt om. Men det var “doctor House” jentene så får seg da jeg gikk bortover veien med en krykke. Det var kanskje flere forbipasserende som tenke det også, hvem vet. Det er utrolig å tenke på at vi allerede er i februar. Det overrasker meg gang på gang hvor fort tiden går, selv i de mørkeste tidene av året. Det er andre måned av året og det er dermed på tide å spørre : Så hvordan går det med nyttårsforsettene?

Vel, treningen går det ikke så bra med ettersom jeg er skadet, men nå har fysioterapeuten gitt klarsignal for at jeg kan begynne å svømme. Dermed håper jeg å få svømt denne helgen. Jeg gleder meg faktisk, jeg savner ikke bare å svømme, men å trene generelt. Det spille en stor rolle på humøret og energinivået og det merkes for å si det sånn. Men sett bort ifra treningen går det ganske bra. Jeg har lest ganske mye, noe som jeg har veldig godt av (både for rettskrivingen og for kreativitet). Jeg har til og med vært flink å sende brev hjemover. Jeg har ikke problemer med å skrive brev, men det som stopper meg er å komme meg til posten for å kjøpe et frimerke og deretter sende det. Derfor får jeg neste lykkefølelse når jeg endelig får lagt brevet i postkassen. Jeg sender “problemene mine” videre til noen andre og det er deilig.  Karakterene min er på bedringens vei , så jeg må bare holde arbeidet oppe. Fransken gjør små framskritt. Men så er vi bare i februar og det er enda lett å si at det går bra med nyttårsforsettene…

P.S. dette «glemte» jeg helt å fortelle: Jeg husker ikke om jeg faktisk hadde det som et forsett «å være sund», men det er vel obligatorisk? Det går det ihvertfall meget dårlig med. Kantinematen er virkelig ikke god, jeg har aldri vært kresen når det gjelder mat, men selv jeg har mine begrensinger og de er nådd for å si det sånn. Derfor prøver jeg å kjøpe mat de dagene jeg har tid til det, men problemet er at den verste og mest uspiselige maten er om kveldene . Det er selvfølgelig obligatorisk for alle på internatet å spise i kantinen om kvelden (nei, ingen av de som har ansvar for oss spiser i kantinen). Som en konsekvens av dette har jeg gått ned noen kilo, eller rettere sagt; jeg har blitt tynnere ( jeg ikke vet ikke hvor mye jeg veide før eller nå). Grunnen til at jeg ikke har gått mer ned i vekt er fordi vi har hatt mange «kosetimer» i forbindelse med bursdager også har jeg alltids et lass med norsk melkesjokolade på rommet. Det er selvsagt «utrolig» bra for kroppen min at over halvparten av det jeg spiser er snop. Problemet er rett og slett at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Okey, jeg vet at jeg kan kutte ned på snop, men jeg har forsatt er problem. For jeg får ikke i meg nok mat. Jeg tenker ikke på sulthetsfølenes for all sult blir byttet ut av en kvalme og en lyst til å brekke seg selv med luktene i kantinen. Heller ikke på faktumet at jeg tar av et par kilo, for det  har jeg ikke noe imot. Men får jeg i meg alt jeg trenger av næringsstoffer? Jeg har et veldig dårlig immunforsvar og jeg vil aller helst slippe å bli syk igjen. Hvis du der ute som leser dette har en idé, hver så snill å fortell meg! For dette kan ikke gå i lengden…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s