Hanging on the edge ( Lady gaga and bungee jumping)

Det er lenge siden jeg har gitt i fra meg noe lyd, og selv om jeg har begynt på mange innlegg, så er det få av dem som har blitt publisert, og folk har begynt å bli bekymret for hvordan det går med meg. Siden nære og bekjente bekymret seg så mye, så tenkte jeg at jeg kan fortelle litt nå etter at jeg har lekt med livet mitt.

I helgen dro vi (gruppe med ni jenter) til San José, hovedstaden i Costa Rica for å fornye visumet våres i Nicaragua og for å få se Lady Gaga. Ingen av oss var sånn superfan av henne før konserten, men nå er vi alle heeelt hektet. Det var utrolig god stemning på konserten og Gaga har en utrolig fin stemme selv om hun har mye show og gjør veldig mye crazy, jeg vet ikke hvor mange ganger hun skiftet klær en gang. Vi både lo og danset, gren og gikk i bro og brukte opp stemmene våres. Den beste sangen var «The Edge of Glory» som hun sang akustisk da hun kom på scenen igjen, helt tilslutt, etter vi hadde stått i ti minutter og ropt på henne. Sangen skapte en magisk stemning over hele arenaen som fanget oss alle.

Etter en god natt søvn, våknet jeg veldig tidlig på søndagen, sånn små stresset. Jeg hadde allerede skrevet et siste notat i tilfelle jeg kom til å dø og klarte ikke tenke på noe annet en at jeg snart skulle HOPPE. Marita ble med meg ut til Old Colorado River Bridge som lå litt over en times kjøretur fra San José sammen med selskapet Tropical Bungee. Marita hadde hoppet en gang før og jeg var og er forsatt veldig glad for at hun ble med meg ut. Sammen i minibussen satt også noe andre folk som hadde vært med på sånn ekstrem sykkelløp, som skulle hoppe. Jeg var helt rolig og klarte å skrive under på at jeg ville ta to hopp med en gang da jeg skrev under erklæringen, men da vi kjørte nedover skråningen og broen tittet fram og jeg ikke kunne se bunn, da ble jeg stresset.

 

(registreringen før hoppet og mitt «siste» bilde med Marita)

(«litt» stresset)

Da vi tok på selene og utstyret på broen hadde jeg allerede «light» kick av adrenalin og før jeg viste ordet av det, så hadde vi vært igjennom instruksene og jeg skulle begynne å hoppe som om dette var det mest naturlige i verden. Jeg som ikke turde å sitte skikkelig oppe på broen et minutt før, skulle nå hoppe ned i løse luften.

De telte ned fra fem etter jeg hadde lagt strikken foran meg og alt var klart, mens alle sto rundt og heiet på meg (jeg ble en liten attraksjon) også hoppet jeg og i det jeg falt nedover i fritt fall tenkte jeg at «nå dør jeg, jaja, jeg dør ihvertfall lykkelig». Det var en helt fantastisk og surrealistisk følelse i hele kroppen. I det jeg kjente strikken strammet seg rundt beina mine, var det en enorm lettelse som utløste mye følelser og hormoner i kroppen. Første gangen jeg spratt opp igjen, var det nesten som et nytt hopp og det var bare så gøy. Også svingte jeg rundt der nede blant skog og eleven og hørte i det fjerne jubelen fra broen. På veien opp kjente jeg ikke beina mine fordi de var så fulle av adrenalin, samtidig som jeg håpet øyeblikket skulle vare for alltid. Men jeg var forsatt litt nervøs og jeg holdt meg godt fast i tauet.

Da jeg kom opp igjen skjedde alt så fort før jeg skulle ut å hoppe igjen og jeg tror at jeg faktisk var mer nervøs andre gangen. Spesielt ettersom jeg skulle hoppe baklengs og jeg ikke tørr å lene meg bakover til vanlig en gang. Hendene mine ristet og jeg var overlykkelig et sekund før jeg ble superduper konsertert (gikk inn i sånn krisesituasjons-modus).

 

Andre hoppet var helt utrolig fantastisk! Det var en syk opplevelse å falle bakover og å se broen bare bli lengre og lengre borte, mens jeg falt i tomrom på ubestemt tid. Frihet, redsell og spenning var samlet inni meg. Det andre hoppet var helt klart det beste, det var så sykt gøy!

Da jeg kom opp igjen og hadde fått roet meg i et par minutter, da kom all adrelalinen, det berømte kicket kom inn. Jeg har aldri opplevd noe sånt i mitt liv, jeg tror det må være det lykkeligste øyeblikket i mitt liv.

– Så kort oppsummert, er livet mitt veldig bra!

One thought on “Hanging on the edge ( Lady gaga and bungee jumping)

  1. Hjelpe meg, Monica, eg er glad eg ikkje visste dette på førehand! For eit mot! Håpar du har unngjort slike hopp for ever, det er mykje sunnare å kome og symje i Hafrsfjord og sykle rundt fjorden med meg.
    I alle fall var det veldig godt å høyre frå deg, vi har snakka om deg og tenkt på deg og lurt på korleis du har det. Gler oss til å møte deg i Houston i desember! Klem, Birgit

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s