Regn i Buenos Aires

I dag våknet jeg opp og jeg kunne høre regnet. Jeg kjente det i luften. Jeg tok på meg ballerina skoene mine og klatret opp på taket. De små skoene mine var allerede blitt litt våte og jeg kunne kjenne dråpene treffe huden min. Jeg kjente lukten av nyvannede trær og jeg følte meg nesten som et tre som ikke har blitt vannet på lenge, der jeg sto oppå taket og strakk ut armene mine. Jeg gikk bort til kanten og så ned. Der var det hele å så velkjent. Lyden av bilhjul mot en våt asfalt og lukten av asfalten som hadde streket så lenge etter vann. En mann gikk fort forbi med en papraply, men det virket som det var de svarte og gule taxiene som hadde det travlest. Jeg pustet dypt inn og følte at jeg kunne puste litt bedre. Så tok jeg en pirruett og jeg følte meg så levende. Jeg tenkte på da vi hadde danset mens regnet virkelig pøste ned i Nicaragua, det hadde vært så befriende.

Før jeg dro til utlandet hadde jeg levd flere dager i regn, enn uten, og jeg tror det er nettopp derfor. Regn er så betryggende, det er så kjent, det er noe jeg virkelig kjenner blant alt dette ukjente. Man snakker om å være i sitt rette element og jeg tror at mitt element er vann. For ikke nok med å bo i en regnby, så har jeg vært så mye i direkte kontakt med vann igjennom svømmingen.

Jeg har inten savn etter regn til vanlig og jeg trives godt her i 35+ grader. Ja, jeg tror faktisk aldri jeg har hatt det så bra som jeg har det nå. Her lever jeg på en konstant oppdagelseferd. Jeg opplever nye ting hver dag. Jeg går nye veier, møter nye folk, hører nye ord, opplever nye ting, opplever nye kulturfenomener og ser mye nytt. Jeg våkner opp om morningen, uvitende om hva dagen vil gi meg og jeg elsker det.

Jeg vet ikke hvor lenge en slik hverdag vil forsette eller hvor lenge jeg vil ønske det slikt, men nå og her er det den perfekte måten å leve på. I dag vet jeg allerede at jeg for første gang skal få oppleve å vandre i disse vakre gatene i regn, at jeg skal få lese mer av japansk litteratur på spansk ( det er en veldig anderledes tankesetting!), at jeg skal møte kjente folk i en annen setting og sikkert mye annet.

Så selv om jeg liker følelsen av å løpe med åpne armer mot det ukjente og prøve å suge så mye av det til meg, så er den velkjente og trygge følenes av regn utrolig deilig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s